Signe (70) brutalt ranet i eget hjem

Les hennes egen historie etter møtet med fire maskerte ransmenn.

Spaniaavisen

Publisert 10. desember 2008 22:05

ALFAZ DEL PI

Signe Delso (70) har bodd i Alfaz del Pi i over 35 år. Mandag 1. desember ble hun for aller første gang utsatt for kriminalitet – hjemme i sin gedigne villa på toppen av Alfaz. Her er hennes egne ord fra den uhyggelige kvelden:

"Det er kveld og jeg sitter i godstolen og ser ”Danseserien” – som jeg egentlig ikke liker. Klokken er rundt 22.30, derfor slår jeg av TVen og lysene i stuen og går på kjøkkenet for å lese litt og løse kryssord. Jeg slapper så godt av da. Hundene mine blir urolige og bjeffer. Derfor slipper jeg dem ut og tenner alle utelys så deler av den store eiendommen ble
opplyst.
Etter en stund hører jeg noen lyder på viduet fra stuen men tenker at det er hundene som vil inn igjen. Ingen hunder kommer, men istedet kommer fire store, atletiske og maskerte menn inn fra stuen. De stiller seg i døren inn til kjøkkenet. To av dem hadde sverd (fra min egen samling) i hånden, den tredje hadde en jernstang og den fjerde et kosteskaft. Jeg reiser meg opp fra stolen og går imot dem, men blir selvfølgelig hidret. Så prøver jeg å nå nøkkelen som sto i ytterdøren, for der var alarmknappen til sentralen. Men den ene kjeltringen oppdager forsøket, og tvinger meg inn på kjøkkenet og ned på stolen.

De slår sverd og jernstang i bord og stoler. Den tilsiktede hensikten med å skremme, blir oppnådd. Den ene blir hennes påpasser, mens de tre andre tar hvert sitt rom, endevender det, og tømmer ut alt som fantes i skap og skuffer. Påpasseren slår i stykker lyset på kjøkkenet med kjeppen sin, samt vinglasset mitt. Glass overalt, og mørkt. Jeg må holde hendene bak på stolen, og han har et godt og meget fast grep om dem. Jeg ber intenst til min Gud om å beholde roen. Slik sitter jeg mens han står bak. De andre snakker sammen.

Påpasseren min spør: Hvor er din mann? I himmelen, svarer jeg! Dine barn? Ikke kommet! Pengene? Safen? Har ingen! Hvor er du fra? Norge! I mellomtiden prater han med sine medfeller på et uforståelig språk for meg, mens de andre herjer rundt. Plutselig kommer den ene, åpner kjøleskapet mitt. Tar ut vann og øl, i tilfelle jeg skulle få lyst på noe. De spør
stadig etter penger, og jeg viser dem pengebeltet mitt, som henger på badet.Jeg beklager at det ikke er mye i det.

Hvor er pengene? I banken! Etter cirka en time gikk det opp for dem at det verken fantes safe eller penger hos meg. Da kommer de med en gjenstand som de plasserer mot tinningen min, og snakker om å skyte. De begynner også å prate om – sex! Jeg tror min siste time er kommet.

Min påpasser snakker til dem på deres språk, noe som tydeligvis beroliger dem. Samtidig roste han meg for å være ”snill pike”. Så slenger de gjenstanden ned på bordet, og sier den er min. Det er den gamle, antikke pistolen som henger på veggen i entreen. Det siste jeg hører er: Ikke ring til noen, for da kommer vi tilbake imorgen og dreper deg! Jeg ringer, selvfølgelig! Fra fasttelefonen på kontoret. For mobilen hadde de kastet i klossettet! Mens jeg ringer går de utenfor vinduet og banker hardt på. Jeg tenker at nå er de tilbake igjen, men de forsvant gjennom gjerdet til naboen.

Politiet kom og gjorde det de skulle. Gartneren kom og tilbød seg å sove i huset denne natten. Det var ingen senger ledige, da kofferter, klær, sko og alle skapenes innhold var slengt utover. Jeg lot gartneren gå til seg selv, og la meg på den mest ryddige sengen og sovnet. Riktignok med en tablett og en dram!

En ufyselig opplevelse som kommer til å sitte lenge i. Dessverre!"