Åse Nilsen og Anne Anzjøn ble avskjediget på dagen av Den norske Skole Costa Blanca (DNSCB) i Alfaz del Pi (Alicante) da pandemien brøt ut. Nå har de inngått forlik med skolen for å unngå en rettssak som det ville tatt tid å få berammet og gjennomført.
– I og med forliket har vi fått en skriftlig innrømmelse av at avskjedene var grunnløse og usaklige. Det er et lite plaster på såret, men på ingen måte kompensasjon for den forbrytelse som ble begått mot oss. Den økonomiske kompensasjonen er mindre enn vi hadde hatt krav på, og er ikke tilstrekkelig til å dekke det tapet vi er blitt påført, men vi valgte å takke ja til tilbudet for å unngå en rettssak som kunne ha trukket ut i tid, sier de to lærerne til Spaniaavisen. Skolen må ut med over én million norske kroner til sammen til de to tidligere lærerne. Og regningen vil bli langt større fordi skolen også har lignende saker gående med flere andre lærere. Les også: Anne ble sparket på dagen etter 14 år på skolen – Uten at vi kjenner beløpene og kostnadene forbundet med de andre seks avskjedigede og oppsagte kan man trygt fastslå at vi snakker om millioner. Hvor sluttbeløpet kommer til å ligge er det ingen av oss som har oversikt over og det er vel heller ikke avklart, i og med at den siste oppsigelsen ikke er avsluttet. De to frykter at det er offentlige som må ta regningen over skatteseddelen siden skolen får midler fra norske myndigheter og mener styreleder Ellen Watkinson burde gå av. – Det er også trist å se det misbruket av midler som foregår. Det er brukt millioner på avskjeder og oppsigelser av lærere i en tid med pandemi. Elevene hadde i utgangspunktet en vanskelig tid med et redusert undervisningstilbud og vanskelige forhold. Midt under tentamen og karakterfastsettelse velger ledelsen å fjerne flere lærere som var i fullt arbeid. Begrunnelsen var angivelig at de ikke var i stand til å være fysisk tilstede på en planleggingsdag, forteller de to lærerne.– Fryktkultur
– Det er godt å være ferdig med en arbeidsplass der ledelse og styre/styreleder har så lite kompetanse om arbeidsrett og personalpolitikk, og som har så liten respekt for ansatte og for det spanske samfunnet man opererer i. Ledelsen har uttalt seg som om det de har gjort er i orden fordi vi har spanske arbeidskontrakter. Det meste av lovgivningen rundt ansettelsesvern og faglige rettigheter er felles innen EU/EØS og stillingsvernet er ikke dårligere i Spania enn i Norge. I tillegg til alle andre regler som er brutt i forbindelse med avskjedene har de også sett fullstendig bort i fra et en kongelig resolusjon som sa at det var ulovlig å si opp noen under fase 1 i pandemien. – Føler dere at dere har vunnet en full seier?– Nei, vi føler ikke at denne saken på noen som helst måte har noen seirende part. Hele prosessen er et tapsprosjekt. I ca 15 år hadde vi gleden av å arbeide på en flott, trygg og seriøs arbeidsplass. De siste årene har fokus dreid bort fra elevene, men vi vet ikke helt over på hva. Vi har ikke inntrykk av at ledelsen heller er fornøyd med den utviklingen som har vært. I dag hersker en utbredt fryktkultur blant personalet på skolen og det er klart at dette ikke er til fordel for elevene. Dagens ledelse har ingen tilknytning til det miljøet skolen er satt til å ivareta, og de ildsjelene som brant for skolen er borte.
– Det har vært vanskelig og en surrealistisk opplevelse. Etter å ha vært en ansatt som stort sett alltid har stilt opp for skolen, både i og utenfor skoletid. I løpet av de nesten 14 årene har jeg kun hatt to sykedager. Heldigvis har jeg gode kolleger, naboer og venner, og ikke minst familie, som har stilt opp og gitt meg full støtte i saken mot skolen, pluss sterk støtte fra mange elever med foreldre.
Økonomisk ble det tøft da inntektene forsvant. Etter hvert fikk hun arbeidsledighetstrygd og har klart seg frem til forliket var i havn. "Vi føler ikke at denne saken på noen som helst måte har noen seirende part. Hele prosessen er et tapsprosjekt. I ca 15 år hadde vi gleden av å arbeide på en flott, trygg og seriøs arbeidsplass. De siste årene har fokus dreid bort fra elevene, men vi vet ikke helt over på hva." Åse Nilsen beskriver tiden etter avskjedigelsen slik:
– Den første tiden etter avskjeden var svært vanskelig. Det som holdt meg oppe var et intenst sinne over det som hadde skjedd. Jeg var fullstendig vantro over at sånt noe kan la seg gjøre i dagens Europa. Det var svært vanskelig over natten å stå helt uten inntekter. Et par uventede, store skatteregninger gjorde at sparepengene i Spania forsvant raskt. Støtten fra kolleger, elever, foreldre, venner og familie hjalp godt. Fra 1. september 2020 fikk jeg innvilget etterlattepensjonen, så etter det har jeg klart meg godt. Spaniaavisen har sendt flere skriftlige spørsmål til styreleder Ellen Watkinson. Slik kommenterer hun påstandene fra de to tidligere lærerne ved DnsCB: – Nå må Vikingposten være kildekritiske. Her er det mange usanne påstander fra tidligere ansatte som ikke vil skolen vel. Har du tips eller opplysninger i denne saken, send en e-post til: [email protected]. Rettelse: For at det ikke skal være noen tvil. Når det er snakk om erstatning så dreier det seg om kroner, ikke euro.
