Kjekke folk

Spaniaavisen

Publisert 16. september 2008 09:38

Ektehustruen sitter rett overfor meg ved bordet i bobilen og løser kryssord. Vel, løser og løser, fru Blom! Ektehustruen har alltid vært den som valgte den minste motstands vei. Derfor løser hun bare det som faller henne rett i øynene, det mest innlysende. Som slagsted på to bokstaver: ”Re”!

Men i tillegg konsulterer hun meg. Hele tiden! Og jeg prøver, etter fattig evne, å skrive neste ukes artikkel i ”Vikingposten” mens hun ustanselig avbryter meg i min kreative tankerekke med umulige spørsmål om ”etui” på elleve bokstaver og desslike. Jeg mister jo min egen tråd ustanselig! To og en halv time har jeg brukt på å klapre ned det du har lest til nå!
Og jeg tenker: ”Hun må da engang bli ferdig med dette fordømrade kryssordet sitt, slik at jeg og maskinen min kan fabulere og kose oss i fred”?

Men ektehustruen blir ikke ferdig. Hun bytter kryssord, nemlig. Umerkelig! En formidabel stabel med gamle ukeblader, ervervet fra svigermoren vår, gir ektehustruen kryssordoppgaver i all overskuelig fremtid, selv om hun, som tidligere nevnt, bare løser det som hun selv og ved hjelp fra meg kan løse uten for mye tankearbeid.

Nå må jeg vel, når sant skal sies, innrømme at det er ikke bare plagsomt når ektehustruen må rådføre seg med meg for å få plassert noen bokstaver inn i rubrikkene. ”Romers dikter på fire bokstaver”, spør hun og klør seg i hodet med kulepennen. ”Ovid”, svarer jeg uten å ta blikket fra tastaturet. Da smigrer det meg inntil det ubeskrivelige at ektehustruen bare rett og slett skriver ned ”Ovid” og tar som en selvfølge at mannen hennes har hodet full av romerske diktere. ”Æ bare spørr hain Terje”! Hehe.

I dag skulle jeg snakke om kjekke folk! Ikke kryssordløsende ektehustruer. Ektehustruen er nemlig kjekk, veldig kjekk er hun. Men det er kjekke folk generelt jeg ville snakke med dere om. Ektehustruen er blitt beæret med mange, mange spaltemeter fra før.

Folk flest, er de kjekke? Jeg vet ikke, jeg kjenner for få til å uttale meg! Hvor mange kjenner jeg egentlig? Nå snakker jeg om å kjenne, ikke vite hvem er! Til dømes Frank Sinatra, kjenner jeg ham? Tja, alle kjenner vel Frank Sinatra, mener kanskje du. Spørsmålet er imidlertid, kjenner Frank Sinatra meg? Niks, han har ikke peiling! Spør du ham f. eks. sånn: ”du Frank, kjenner du han Terje Bergersen”? ”Jaah”, han drar litt på det, ” er ikke det en grønnsak i Kuala Lumpur”? Som sagt, han har ikke snøring. For øvrig er han død. Frank Sinatra altså, ikke Terje Bergersen. Fri og bevare meg!

Så hvordan skal vi definere det ”å kjenne” noen? Skal vi begrense det til de som kjenner oss? Selv kjenner jeg ektehustruen, hun er som nevnt, kjekk. Jeg kjenner også moren hennes, hun er også kjekk, i alle fall er hun kjekk de tre ukene vi står parkert utenfor huset hennes hver sommer. Også har jeg noen kamerater. De er kjekke. Definitivt kjekke folk. Og ungene våre! Trøste og bære, nå holdt jeg på å glemme ungene. De er kjekke. Kjempekjekke! Barnebarna våre
blir vel kjekke, antar jeg? Blant kjekke folk kommer også en tante jeg har. Åttifem år er hun og kanskje mer snill enn kjekk.

Det var vel omtrent alle, tenker jeg? Alle som jeg kjenner, mener jeg. Alle som jeg kjenner som er kjekke, selvfølgelig, det er det jeg mener.

Nå er det vel strengt talt urettferdig av meg å begrense verdens kjekke mennesker til en ti – tolv stykker. Det er klart det finnes flere! Om vi ikke setter kravene altfor høyt, fortjener kanskje de aller fleste mennesker på jorda betegnelsen ”kjekke folk”? Kan det være mulig at alle er kjekke? Tja. Her jeg sitter og skriver nå, på Veidholmen på Nord-Møre, bor det to hundre og femti mennesker og alle er kjekke. Vel, vel, i alle fall to hundre og førtini av dem. Èn av dem er en vemmelig bæsj, synes nå jeg. På den annen side er det jo mulig at denne bæsjen synes det samme om meg, enda så kjekk som jeg er!

I Kina bor det veldig mange mennesker. Folk flest bor i Kina, faktisk. Derfor bør det vel være sannsynlig at Kina er det landet hvor det bor flest kjekkinger. Rent statistisk, mener jeg. Jeg kjenner nesten ingen kinesere jeg! Og absolutt ingen kinesere som bor i Kina. Men noen av de som driver China-restauranter i Torrevieja, kjenner jeg.

Og det er kjekke folk. Det er sikkert.