Flyvemaur!

Ovenstående tittel skal egentlig skrives”flygemaur”! Det sier i alle fall maskinen til meg!

Spaniaavisen

Publisert 29. juli 2011 19:54

Men, som den ustyrlige anarkist jeg er, gir jeg fullstendig blaffen i lover og regler og tar heller straffa med reist hode den dagen oppgjørets
time står på hyttetrappa. Det er bare det at jeg synes det klinger så meget mer ”flyvende” når vi skriver ”flyve.” Selve ordet liksom….svever?

Nå skal ikke dette være et kurs i hvordan man kaster vrak på norsk bokmål. Nei! Jeg skal snakke om insekter. Gufne, kravlende, krypende, bitende og stikkende insekter. Med unntak av marihøne orker jeg ikke noen form for insekter i min nærhet. Jeg greier dem ikke, rett og slett! I Spania blir jeg helt stiv når jeg oppdager en kakerlakk, her oppe i Det Furete Værbitte, hvor jeg er akkurat nå, er det edderkopper jeg er mest redd for. Jeg er så pysete, jeg altså! I alle fall når det gjelder insekter. Men, som tidligere nevnt altså, med unntak for marihøne.

Av insekter finnes det jo ymse arter under fellesbetegnelsen insekt. Alle kjenner vi jo flua, samt myggen! Vi skal ha vært bra heldige gjennom livet om vi aldri har støtt på fl uer og mygg. Begge deler kan jo være noe ordentlig styggedom. Især myggen! Jeg så nettopp en reportasje på NRK 1 fra Flisa(?) i Norge. Der satt de inne der, hele vinteren, fordi det er for kaldt å være ute.

Men i tillegg satt de inne hele sommeren også, fordi det var så inn i granskauen tett av mygg at de ikke kunne gå ut på terrassen og vanne blomstene i verandakassene engang, uten å bli årelatt for litervis med blod. Så fælt hadde de det, enda de hadde en spesiell myggfanger der, propandrevet, som  fanget tre og en halv kilo mygg på noen timer! Tre og en halv kilo, jeg lurer på hvor mange mygg  det er, jeg? Går det fem mygg på grammet blir det sytten tusen fem hundre mygg! Mer enn nok til å forsure sommeren for mormor og de åtte ungene på Flisa. Og jeg har ingen som helst grunn til å tro at det bare var denne familien som var hjemsøkt av myggplagen.

Nei! Om du var så uheldig å kjøre deg vill oppi der og måtte ringe på døra i ett av husa for å spørre etter veien, så måtte du snakke med de som bodde i huset via en dørtelefon! Og når du kom tilbake til bilen din, halvt oppspist og svart i trynet av mygg, hadde fandenskapet tygget i seg familien din og du ble så lei deg at du anla midtskill og emigrerte til Sverige.

Under krigen hadde vi biler som gikk på knott, har jeg hørt. På Flisa burde de hatt biler som gikk på mygg! Da hadde de, ved flittig bruk av kjøretøyet, kanskje fått bukt med insektsplagen. Men regjeringen hadde vel oppfunnet en ny skatt, en insektskatt (ikke feilstavelse for intektskatt) så løsningen ville kanskje blitt for dyr? Si meg, hva skal vi da med disse ufyselige småkrypa egentlig? Gjør de noe nytte? Er de bra for noe eller noen? Ikke som jeg vet.

Her om dagen, en deilig norsk sommerdag, lå jeg på divanen på hytta og glodde opp i taket og vurderte om jeg skulle melde meg inn i Unge Venstre. Plutselig datt det ned noe på brystet mitt. Jeg tok det med fatning og  knipset vekk noe jeg trodde var en vanlig flue. Så datt det ned en til
og enda èn og så var det ikke fluer likevel. Det var maur! Flyvemaur! Myriader av flyvemaur. Inne! Inne på den vesle koselige hytta mi!

Myriader av kravlende, krypende, og flyvende maur. Fulle vinduskarmer, vinduer, divan og lenestoler, de var overalt! Dette var et slag under beltet.
Dette var jeg ikke forberedt på. Radar (!) er det noe som heter. Radar er en gass, spesielt beregnet på insekter. Og maur er et insekt, det har jeg sett i et kryssord. Så jeg gasset. Og gasset! Jeg gjorde hytta ubeboelig for mange timer. Jeg skyfler ut døde flyvemaur ennå.

En gang lå Robinson Crusoe på stranda på sin øde øy og solte seg. To mygg satt på rumpa hans. Så sier den ene: ”Nå stikker jeg, vi sees på Fredag”.