TORREVIEJA

Historien hans i Vikingposten begynte i februar 2002. Da kom en ung typograf ruslende av bussen fra Grønland i Oslo, med ryggsekk, sykkel og en ganske uklar plan for fremtiden på Costa Blanca. Noen uker senere lyste en annonse i Vikingposten i Torrevieja mot ham: De trengte en som kunne PageMaker og Photoshop.

– Den annonsen stod bokstavelig talt og blinket mot meg. Jeg tenkte: Den jobben er min!, sier Aspdahl.

Jobben ble hans. Han hadde funnet sin plass. Men at han noen år senere skulle ende opp som medeier, journalist og redaktør – det ante han lite om da.

– Jeg hadde avis i blodet. Pappa jobbet i Aftenposten, og jeg var internt bud der fra jeg var 13 år. Senere jobbet jeg som typograf i et trykkeri, så aviser og trykksverte var ikke fremmed for meg. Men journalistikk hadde jeg ikke skole for – bare nysgjerrighet og ikke minst lysten til å snakke med folk, sier han og ler.

Og nettopp det har han gjort – snakket med folk. Mange folk.
– Ute på oppdrag må jeg ofte ta meg i det og si: «Unnskyld, nå er det visst jeg som har prata mest…»

Da Terje og medeierne Jostein Magnussen og Morten Hansen tok over Vikingposten, fikk avisen en helt ny drakt. 

– Første vi gjorde var å lage en forside som faktisk så ut som en avisforside.

I 2007 satset de på nett, med daglige nyheter. På det meste hadde vikingposten.no 15–20.000 unike brukere om dagen. Men papiravisen holdt koken – sommerutgavene var oppe i 20.000 eksemplarer.

Tøffe tider har det også vært. Finanskrisen i 2008 merket Vikingposten godt. Og da pandemien traff i 2020, mistet de nesten alle inntektene over natten.

– Vi levde av papirutgaven. Når butikkene stengte og ingen ville annonsere, stoppet det helt opp.

Løsningen ble en ukentlig pdf-avis på nett – og trofaste lesere stilte opp økonomisk. 

– Vi fikk inn mange euro gjennom en frivillig leseravgift. Det var veldig motiverende. Men til slutt måtte vi over på betalingsløsning. I dag har vi en solid abonnementsbase som gir oss en økonomisk trygghet.

Papirutgaven lever fortsatt, selv om opplaget er to tredjedeler av toppnivået før pandemien. 
– Hver torsdag er det fortsatt mange som er ute og henter Vikingposten.

For Aspdahl har avisen blitt mer enn en jobb. 
– Det er en livsstil. Og en hobby jeg får drive med så mye jeg vil, takket være en tålmodig kone.

– 17. mai er arbeidsdag for meg. Og det liker jeg, for da treffer jeg masse folk, sier han og ler.

- Hva driver deg videre? 
– Det skjer noe nytt hver dag. Når onsdagens deadline er over, er jeg ganske tom. Men torsdag morgen er batteriene merkelig nok ladet igjen, og da begynner du på nytt.

- Sterkeste minne? 
– Drapet på Sheila Bigdely i 2003. Hun var bare 12–13 år og ble voldtatt og drept på vei til skolen i Orihuela Costa. Den saken glemmer jeg aldri. Det var også første gang jeg sendte bilder til VG.

Vikingposten har etter hvert blitt en viktig formidler av Spania-nyheter til norske medier. 
– Jeg får henvendelser fra VG, TV 2 og NRK. Det gir trygghet om at vi gjør mye riktig. Første gang jeg var på God morgen Norge, var jeg livredd og ubekvem. Nå har jeg gjort det noen ganger – og tar meg selv mindre høytidelig.

Privatlivet i Spania har også gitt mye. Her fant han kona Beate, og sammen har de datteren Andrea på 11 år.

- Hvordan balanserer du jobb og familie? 
– Jeg kan jobbe hjemmefra når det trengs. Og jeg kjører og henter Andrea på Den Norske Skolen i Rojales hver dag. og vi tar oss tid til å spise minst et måltid sammen hver dag.

Og et jubileum må selvsagt feires. 18. oktober blir det fest i samarbeid med Jenny Jenssen og hennes «Skandinavisk Aften» på restauranten Los Angeles i Torrevieja. Med middag, musikk og dans håper Terje på 400–450 gjester.

– Jenny skal være konferansier, så folk slipper å høre meg skravle hele kvelden, i alle fall fra scenen…, avslutter han med et smil.

Billetter til jubileumsfesten 18. oktober får du her.